Kalkbrenning april 2024

Rapport fra kalkbrenning på tradisjonelt vis i Mosterhamn i den store Middelalderske-kalkovnen i Mostratunet 06-11 april 2024.

Produksjon av tradisjonelt brent Mosterkalk til diverse restaureringsoppgaver rund tom i landet vårt. Tradisjonskalk som Mosterkalk er et viktig råstoff til restaurering av våre flotte middelalderske kirker og andre gamle bygninger som treng god kalk til restaurerings arbeidet.

Bygging av brennhvelv 

Mostramarmor egner seg god til brenning. Marmorstykkene holder formen godt og pulveriserer knapt ved de høye temperaturene. Brennhvelvet må bygges nederst i oven før hver brenning, og er den mest sårbare delen av ovnskonstruksjonen. Om hvelvet kollapser helt eller delvis kan en brenning bli ødelagt. Det kan skje av og til for alle kalkbrennere. En delkollaps fant sted ved den første brenningen i Mosterhamn i april 2022. Etter nøye uttesting i den lille kalkovnen til undertegnede, har en derfor funnet en ny type mostramarmor som tåler høyere temperaturer uten å sprekke opp for mye. Denne gangen valgte jeg derfor å bruke denne nye typen marmoren til selve byggingen av fyringshvelvet, og ikke den vi har brukt tidligere til byggingen av fyringshvelv. Jeg brukte veldig god tid på å velge ut di beste steinene til formålet uten for mye sprekker, kløv og slepper.  

Under bygging av fyringshvelvet.      

Jeg bygget store delen av hvelvet med denne nye mørke marmoren som eg har på lager. Denne marmoren er noe mørkere i fargenyanse som stor sett er grafitt som brennes av under kalkbrenning. Det viste seg etter over fem døgn med fyring at dette var en kjempegod sten til formålet. Dette bekreftet tømming av ovnen også. Hvelvet var stabilt helt til det vart fjernet og demontert ved tømming. Denne nye mørke marmorsteinen kan det se ut som har noe mindre krystalliseringer i seg enn den heilt hvite fra fellesbruddet i Mosterhamn. Denne mørke marmorsteinen er ganske fast og fin selv etter at den er ferdig brent. Denne marmoren kan fungere som en god byggestein til brennhvelvet.

Fylling av kalkovnen med marmorstein

Startet å fylle ovnen lørdags morgen. Me var tre stykker som fylte kalkovnen med marmor, til tider var vi to. Første utfordringen var å ha nok flat stein til å bygge fyringshvelvet med. Valgte å gå for det store åpne fyringshvelvet som var en sukksê ved forrige brenning våren 2023. Denne gangen bygget jeg det litt breier og høyere enn selve hvelvsåpningen i kalkovnen. Høyden vart ca 115cm i høyde. Fyringskammeret vart da 20 cm høyere enn åpningen i hvelvsåpningen i ovnen. Hvelvet ble dermed oppført som en utkragende konstruksjon med spiss i toppen, ca. 1,15 m høyt. Et slikt brennhvelv utgjør ca litt over. 20% av volumet i ovnen. Fyringshvelvet vart ferdig bygget på ettermiddagen en gang. Etter dette fortsatte fyllingen med marmorbiter på størrelsen 30-40 cm i starten og mindre oppover i lagene. Dette var også en utfordring denne gangen, grunnet lite stein i riktige størrelser i marmorhaugen. Me var derfor veldig seint ferdig å fylle kalkovnen med marmor. Den bli ferdig fylt litt utpå lørdagskvelden. Arbeidet tok ca 10 timer denne gangen.  

                                       Første oppfyringen lørdags kvelden for å drive vekk fukt i ovnen og marmofyllingen                                                            som nettop er fylt oppi kalkovnen.

Mostramarmoren som brukes til kalkbrenningen  

Mostramarmor til brenning tas ut og knuses ned til passende stykker i et av de mange nedlagte marmorbruddene i Mosterhamn. Marmoren har mange fargesjatteringer, ofte gråhvit og blåhvit. Ved brenning gir den hvit kalk med en svak beige teint, svært lik fargen til mange eldre kalker brukt på Vestlandet. 

Nærbilde av marmor i bruddet.

Fargenyansene skyldes urenheter i marmoren. Den har omlag 90-95% kalkspat, resten utgjøres av mineraler som kvarts, glimmer og kloritt – og grafitt som brennes vekk ved de høye temperaturene som er nødvendige for å konvertere marmoren til brent stykkalk (ca. 900 grader). De andre urenhetene kan reagere til såkalte «hydrauliske faser» og gjøre kalken litt sterkere ved bruk. Dette er et fenomen en ser i nesten alle eldre mørtler på Vestlandet.

Kalkbrenningens fremdrift og progresjon denne brenningen 

Etter at kalkovnen var fylt med marmorstein startet jeg og Arthur å fyre opp ovnen ca kl 19:30. Me fyrer med 60 cm vedskier av furu som vanligt, men me brukte også noen tusen liten hunved i 120 cm lengder denne brenningen. Arne U fikk første vakt i kalkovnen. Han startet vakten ca kl 21:00. Han startet forsiktig med forvarming av ovnen og marmorfyllingen frem til kl 05:00 søndags morgen med rolig forsiktig fyring for å få varme i marmoren og steinene i kalkovnen. Jeg, undertegnede startet å fyre kraftigere søndags morgen kl 05:00. Alt ser veldig flott ut. Fukten begynte å avta etter lunsj kl 12:00 denne søndagen. 

Dette bilde er fra forvarmingen av kalkovnen og marmorsteinen som nylig er fylt oppi.  

For å få en effektiv tradisjonell kalkbrenning er en avhengig av en rekke forhold, noe som Per Storemyr har nevnt i sine mange kalkbrenningsrapporter også. I tillegg til ovnskonstruksjon spiller naturligvis vedkvaliteten inn, men også råstoffets egenskaper, værforhold og ikke minst selve brennforløpet er av stor betydning.

Det er f.eks. viktig å finne det rette tidspunktet for å dekke til ovnen med leirelokk, slik at den kan holde godt på varmen uten å begrense trekken som er nødvendig for å oppnå høyt utbytte av brent kalk. Denne gangen valgte jeg å legge leirelokket på etter 8 timer forvarming av ovn + 12 timer normalfyring, så til sammen ca 20 timer etteroppfyring av kalkovnen. La leirelokket med 7 store hull for regulering av gjennomtrekk flere steder på topplokket. Disse hullene var svært nyttige utover i brenningen.   

Leirelokket ferdig lagt på plass slik at en får bevare mest mulig av varmen i kalkovnen uten å begrense trekken i ovnen. Som dere ser er det også laget 7 hull rundt i leirelokket for regulering av trekken.  

Alle disse faktorene er ovns- og stedsspesifikke og derfor vil en måtte brenne flere ganger i den samme ovnen for å få til et optimalisert brenningsforløpet. Jeg har lært meg litt å kjenne kalkovnen i Mostratunet etter kvart..

Her på bilde kan dere se at det er god fyr med masse friskt virke i ovnen. Dette er svært viktig til en Hver tid når en kommer litt ut i brennforløpet for å holde en god temperaturøkning i ovnen. Samtidig er det også veldig viktig å få luft inn mellom vedskiene. Det optimale er å ha godt med friskt virke samtidig som dei ligger slik at dei tilfører luft til forbrenningen.  

Askeoppsamling i ovnens fyringskammer var et fakta allerede utpå mandag ettermiddag. Tok derfor et skippertak ca kl 18 denne dagen. Fekk fjernet nærmest alt av aske, fyrte kraftig og fort opp igjen. Det såg faktisk ikke ut som vi tapte noe nevneverdig med tid på dette. Flammene var raskt oppe rundt topplokket av leire etter ca 15 min fyring etter tømmingen. Det var god plass til å få inn godt med friskt virke i heile fyringskammeret. Temperaturøkningen steg også markant utover denne mandagskvelden. På denne brenningen var det et tøft vær med mye regn og vind fra forskjellige retninger. Valgte derfor å dekke til den søre veggen over kalkovnen. Det ble merkbart bedre med denne veggen på plass, siden det blåste kraftigt fra sør på enkelte dager. Asketømmingen vart no gjort trygt og jamt i forkant av ovnen nærmest 1 gang per døgn etter mandagen. Til tross for god og tørr ved, vart det kraftig oppsamling av aske i fyringskammeret. Om ein hadde hatt mer fokus på nedbrenning og god luftsikrulasjon rundt alle vedkubbene ved innlegging kunne kanskje denne askeoppsamlingen vert noe unngått. Men med fokus på kraftig fyring vart det slik denne gangen. 

 Under denne brenningen var det et tøft vær med mye regn og vind fra forskjellige retninger Sør, Nord, Øst og Vest. Valgte derfor å dekke til den søre veggen over kalkovnen, Det ble merkbart bedre med denne veggen på plass, siden det blåste kraftigt fra sør på enkelte dager. 

Tirsdag rett før midnatt fikk jeg og Kenneth Esperø vært vitne til dei flotte blå dansene flammene som kan forekomme ved kalkbrenning. Jippi, endelig fekk vi sett dei i denne store kalkovnen. Det var et magisk øyeblikk med flotte blå flammer dansende rundt nærmest hele topplokket. Se bilde under.  

Foto av: Kenneth Esperø Dei mystiske blå flammene viste seg litt før midnatt tirsdags kvelden.  

Dagvakten valgte å dekke til nordveggen med presenning når nordavinden gjorde sin entre i Mostratunet. På onsdagen vart dette svært nødvendig for å fortsatt ha en god temperaturøkning på topplokket. Det blåste og regnet kraftig denne dagen. Det ble merkbart høyere temp med disse to veggene på plass i sør og nord.   

Her på dette bilde ser dere at me nærmer oss 800 grader i front på ovnen. Her er det god temperaturøkning i ovnen. Flammer 360 grader rundt topplokket det er et sikkert og godt tegn på god temperatur i øvre del av ovnen.  

Her på bildet ser en at en har fått flammer 360 grader rundt topplokket i kalkovnen. Dette er et godt tegn på god temperatur rundt heile fyllingen med marmor i toppen.  

Torsdagen, siste dagen, måtte den nordre veggen tas ned siden det vart heilt stilt utpå ettermiddagen denne dagen. Temperaturen i taket over kalkovnen ble rett og slett for varm på et tidspunkt. Rødglødende kalk betyr ca. 600 grader, oransje ca. 800 og gul ca. 900. Det er alltid vanskelig, ofte nær umulig, å få temperaturen opp til gulglødende helt på toppen 900 grader. Men seint på onsdagen vart faktisk store deler av marmorsteinen rundt topplokket av leire gulglødene. Det manglet kun fronten på ovnen mellom kl 7 og kl 5. Der var den fortsatt ikke mer enn oransjeglødende. Prøvelesket stein fra alle plasser i disse sonene også, temperaturmålinga, fargen på marmor var oransjeglødende og prøvelesking viser samme resultatet. Rett og slett litt for lite temperatur i fronten for å klare å få di gjennombrent i frontdelen rundt topplokket mellom kl 7 og kl 5. Då tar jeg utgangspunkt i at kl 6 på ovnen er rett over fronten (hvelvsopningen) på ovnen.

Temperaturen i toppen på kalkovnen fikk en god oppsving når været stilnet av på torsdags ettermiddag. Det var hardt arbeid og sprengfyring som måtte til. Målte over 900 grader i heile bakkanten på ovnen denne dagen. Målte 830 grader i fronten på kalkovner som er den vanskeligeste delen på kalkovnen å få gjennombrent. Men ca 40 cm ned målte jeg temraturer på rundt 900 grader i fronten også. Så alt i alt var det veldig gode indikajoner på at mesteparten i fronten var gjennombrent. Fortsette å sprengfyre ut over kvelden til ca kl 22:00. Temperaturmåling kl 20:15 viste rundt 830 grader i front på ovnen (området i front på ovnen kl 06 var det målt lavest tempraturer) dette viste godt under uttaket også. Det var nemlig her mesteparten av den ubrente kalken befant seg.

Jeg samlet heile kalkbrenningsgjengen for ein liten avslutningssermoni med pizza og cola fra kl 17:30 og utover kvelden.

Valgte å avslutte brenningen ca kl 22:00 torsdagskvelden. Da stoppet brennetiden på 112 timer + nokre timer forvarming av kalkoven. Denne brenningen beviser at det går fint å brenne i dårligt vær også, men det krever veldig hardt arbeid fra morgen til kveld. 

Uttak og kvalitetskontroll 

Fredagen var det hvile dag for ovnen, slik at den fekk kjølt seg nok ned før uttaket kunne starte på lørdags morgen. Jeg og Arne Urheim startet forbereding og uttak på lørdags morgnen. Me jobbet åleina fram til kl 15 då kom Ingvild og hjelpte til. Startet med forsiktig uttak rundt topplokket, kontrollerte og kvalitetsjekket kvar ein stein som vi tok ut. Valgte å måle alt av stein som ikke var fullstendig gjennom brent for å ha god kontroll på mengden som ikke ble 100% gjennombrent. Marmorsteinen i fyllingskammeret hadde sunket 3 stk mursteiner ned etter brenning, dette er ca 30 -40 cm fra råmarmorstein til brent stein. Det vart nokre hundre liter rundt frontpartiet mellom kl 7 og kl 5 som var ubrent, men brukende til våtlesking.

Bilde av den brente marmoren før tømmingen startet.  

Laget ei skli rene for enklere fylling av tønner.  

Arne U klar til innsats, spente var vi på resultatet. Resultatet veit ein ikkje nøyaktig før alt er sortert, vegd og fylt på tønner.  

Etter kort tid var alt som var ubrent marmorstein fjernet fra ovnen (ubrent, men leskbar marmorstein). Nå var resterende marmorstein godt gjennombrent nedover i omnen, uavhengig av størrelse på steinen. Jobbet fram til lørdags kveld. Fekk tømt store deler av omnen før me gav oss. Fikk litt hjelp av svigerbror Geir den siste timen. Fortsette tømmingen søndagen. Det var litt vanskelig å få fylt opp tønnene like raskt siden det var mye ubrente kjerner som måtte sorteres bort i nedre delen rundt hvelvet. Ente opp med mange godt fylte 60 liters tønner med brent mosterkalk og nokre få hundre liter ubrent stein som er godt brukande til lesking. Dette kan gi ca hundre liter med kulekalk.  

Kalkomnen ferdig tømt og tønner ferdig fylt med godt brent Mosterkalk.  

Alt i alt vart det tidenes brenning i Mostratunet med ca 95% om en trekker i fra marmorsteinen i fyringshvelvet som aldri lar seg gjennombrenne i en vis høgde i denne kalkovnen grunnet rask oppbygging av aske i nedre delen av fyringskammeret. Til slutt må det nevnes at dette er et veldig hardt og varmt arbeid fra morgen til kveld. Kalkbrenning krever dedikerte erfarne folk med god oppmerksomhet under heile brenningen og ikke minst en god dose arbeidsmoral. Sitat: " dette arbeidet er ikkje noko for ein som likar å ligge på laubærbladane".

No har eg masse flott Mosterkalk på lager. Ta gjerne kontakt med undertegnede for bestilling av Mosterkalk.

Er du interessert i mer nøyaktige tall/data kring denne brenningen, ta gjerne kontakt med meg. Har loggført alle detaljer under brenneuken.

Takk til alle involverte for en vel blåst kalkbrenning.

Tekst og foto: Bent Morten Steinsland