Lesking av kalk (Kjemi)

Kjemi

Lesking av kalk vil si å blande den brente kalken, kjemisk kalsiumoksid (CaO), med vann (H2O). Da får man kalsiumhydroksid eller hydratkalk, Ca(OH)2. Dette er «limet» som man kan blande med sand for å lage mørtel. Mørtelen herder når kalsiumhydroksid tar opp karbondioksid (CO2) fra luften og går over til kalsiumkarbonat (CaCO3). Og det er nettopp kalsiumkarbonat som var utgangspunktet for brenning, nemlig i form av kalkstein eller marmor.

Kalksirkelen. 

Tradisjonell hotmix

I løpet av det siste tiåret har forskning, spesielt i England og Skottland, vist at såkalt hotmix var den vanligste, tradisjonelle metoden for å leske brent kalk og blande inn sand for å lage mørtel. Metoden er svært enkel: Man tar normalt ca. tre volumdeler jordfuktig sand og en del brentkalk (1:3), legger sanden ut på bakken (eller i et stort kar) og former en liten grop. I denne gropen legger man nedknuste biter av brentkalk og dekker til med den resterende sanden. Så overrisler man det hele med litt vann. Snart syder det godt, for brentkalken tar opp vann i en såkalt eksoterm prosess (sterk varmeutvikling, derav begrepet hotmix) og går over til pulver og pasta innimellom sanden.

Så kan man snart blande sanden og pulveret med en spade. Man må holde på en stund, det er tung arbeid, men litt etter litt får man en deig av lesket kalk og sand. Det er litt som å elte en brøddeig. Den må snus og vendes og klappes og slås på. Resultatet er en svært fast deig – som er den ferdige mørtelen. Og om det er større, ubrente eller halvbrente biter av kalk/marmor i deigen, så fjerner man dem ganske enkelt for hånd. Mindre, uleskede biter blir med i mørtelen som en del av tilslaget (sanden).

Det endelige resultatet er en «feit» deig, dvs. en deig som har et stort innhold av lesket kalk i forhold til sand. For man må huske på at selv om utgangspunktet var en volumdel brentkalk og tre deler sand, så vil brentkalken ta opp så mye vann (til kalsiumhydroksid) at det endelige resultatet er ca. 1:1,5, dvs. halvannen gang så mye sand som kalk. Dette er helt annerledes enn hva som ble vanlig i moderne tider, da man blandet kalk og sand til en mye mer mager mix (altså mye mindre kalk). Dette har bl.a. å gjøre med at et annet bindemiddel, et annet lim, nemlig sement snart tok over mørtelmarkedet fra slutten av 1800-tallet. Sement er mye «sterkere» enn kalk og kan blandes til svært magre mørtler. Men disse egner seg ikke for å restaurere steinbygninger fra middelalderen, konstruksjoner som i sin helhet, stort sett, er bygget med tradisjonell, feit kalkmørtel.

Kilde:   Per-storemyr.net