MosterKalk
"MosterKalk er tradisjonelt vedbrent kalk av marmor fra Mosterhamn"
Om oss
Mosterkalk er brent av marmor fra Mosterhamn, Mostramarmoren varierer i farge og tekstur, fra relativt homogen hvit, gråblå eller rosa til båndet med de samme fargene i veksling. Den selges hovedsakelig som stykkalk på tønner/spann.
Denne kalken er nøye testet ut over flere år. Denne viser seg å være veldig godt egnet til restaurering av gamle verneverdige steinbyggninger.
Den er nøye testet ut av flere uavhengige parter med faglig god kompetanse innen tradisjonskalk, faktisk dei fremste innen tradisjonskalk til verneverdige bygg.
Mosterkalken viser seg å score i toppsiktet sammenlignet med mange andre gode tradisjonskalker. Det er foreløpig ingen negative erfaringer med Mosterkalk, gitt at arbeidene er fagmessig utført.
Råstoffet som benyttes er kalkspatmarmor frå Mosterhamn. Innholdet av kalkspat i marmoren er normalt ca 88-95%, noe som normalt gir høy andel CaO og med små ca 5% aktive hydrauliske komponenter.
Vårt arbeid
Moster-Kalk.no tilbyr tradisjonskalk frå Mosterhamn, og er opptatt av å ta vare på dette gamle tradisjonshåndverket for fremtiden. Kalken som tilbys er av høg kvalitet og produseres på ein bærekraftig måte.
- Produserer tradisjonskalk frå Moster på tradisjonelt vis i vedbrent kalkomn.
- Salg av tradisjonskalk, selges hovedsakelig som stykkalk etter avtaler. Jobber også med å få inn våtlesket kalk (kulekalk) i sortimentet vårt.
- Konsultasjon og veiledning om bruk av tradisjonskalk. Her har me eit tett samarbeid med dei beste fagfolkene i landet innen tradisjonskalk for veiledning om bruk og restureringsarbeid med kalk.
Bruksområder:
Mosterkalk har mange bruksområder. Kalk har eit bredt bruksområde og er velegnet i ulike typer bygningskonstruksjoner. Den kan brukes til murmørtel, spekkemørtel, pussmørtel, slemming og hvitting. Den kan leskes og blandes på flere måter. Normalt benyttes varmlesking («hotmix») for tillaging av mørtler for umiddelbar bruk, og våtlesking for slemming og hvitting, enten for umiddelbar bruk eller for lagring til senere bruk.
Stykkalken er egnet til lesking og blanding på arbeidsplassen og brukes til restaurering av eldre stein- og murbygninger og -konstruksjoner. Fargen på den lesket og herdet Mosterkalk er kvit med ein beige teint. Me har no to typer marmorer med litt forskjellige fargenyanser.
Dei gode egenskapene Mosterkalken gir til murverket/bygget er:
- Mosterkalk prøver å gjenskape den gode kalken frå middelalderen. Kalken som er brukt på middelalderske bygg har ein fantastisk holdbarhet, slik ein kan sjå på alle dei gamle middeladerske kirkene i Norge foreksempel.
- Mosterkalken er kompatibel med naturstein og andre tradisjonskalker som er hovubyggematrialer i mange verneverdige bygg i Norge, som foreksempel alle steinmiddelalderkirkene i Norge.
- Kalken er ikkje sterkere enn murverket på byggningen, slik at du unngår at den ødlegger murverket.
- Kalken er diffusjonsåpen slik at muren puster. Dette er veldig gode egenskaper å ha i eit steinbyggverk, ikkje minst i byggninger der ein sliter med fukt i murverket.
- Mosterkalken kan brukes på heile restureringsprossesen til eit bygg frå A-Å. Den kan brukes til murmørtel, spekkemørtel, pussmørtel, slemming og hvitting. Den kan leskes og blandes på flere måter. Normalt benyttes varmlesking («hotmix») for tillaging av mørtler for umiddelbar bruk, og våtlesking for slemming og hvitting, enten for umiddelbar bruk eller for lagring til senere bruk.
- Mosterkalken kan brukes inne og ute.
- Restaurering med Mosterkalk, prosessen med å bringe eit bygg tilbake til sin opprinnelige tilstand eller å bevare det for fremtiden. Dette innebærer nøye arbeid for å reparere skader, gjenopprette tapte elementer og bevare dei originale kalkmaterialene og designet så mykje som mulig. Då er Mosterkalk unik.
- Mosterkalk produserest på Bømlo i Mosterhamn. Her kan ein få tradisjonskalk lokalt i Norge. Dette gir deg veldig kortreist kalk produsert på den gode gamle tradisjonelle måten.
Litt om kalkbrenningsprosessen:
Kalken brennes i ein vedfyrt kalkomn i Mosterhamn på Bømlo. Under brenneprosessen konverteres kalkspat/kalsiumkarbonat (CaCO3) til kalsiumoksid (CaO) ved avgivelse av gassen karbondioksid (CO2) når temperaturer overstiger 800-850°C. Dessuten dannes det små mengder klinkermineraler (hydrauliske komponenter) ved reaksjon mellom kalsium og silikatmineraler, spesielt kvarts, som opptrer som urenheter. Ved temperaturer opp til ca. 1000 grader er belit (C2S, eller Ca2SiO4, dikalsiumsilikat) dominerende, ved høyere temperaturer kan også faser som alit (C3S) og kalsiumaluminater og -aluminoferriter dannes.11 Mangfoldet kan være betydelig, men det må understrekes at mengden av hydrauliske faser i ein kalk brent frå marmor med så mykje som 90-95% kalkspat er svært begrenset. Mindre mengder belit o.a. gir imidlertid svake hydrauliske egenskaper til kalken når den herder som ein mørtel etter lesking/blanding. Desse hydrauilske egenskapene kan være gode egenskaper med tanke på at kalken er svakt sjølvherdene også. Men det skal seies at denne kalken hovedsaklig er luftherdende (hydrat kalk). Viss kalksteinen er rein eller nær 90-100 prosent rein kalk slik Mosterkalken er, så får vi ein hydratkalk. Denne kalken herder bare ved opptak av CO2 frå lufta. Dette gir egenskaper som fleksibilitet med tanke på bevegelse og fargen er som regel heilt kvit.
.Produkter.
Våtlesket kalk (kulekalk kjem i sortimentet våren 2025.
Stykkalk selges i størellsesorden:
- 10 Liter spann (10 kg)
- 60 Liter tønner (60 kg)
- 200 liter tønner (200 kg)
Pris på produkt fås på forespørsel. Ring oss gjerne for ein prat eller send oss ein mail så skreddersyr vi leveransen til ditt prosjekt. Ta gjerne kontakt for bestilling, helst i god tid før dere trenger det. Store bestillinger produserer etter bestilling, har også kalk på lager. Ta kontakt for forespørsel.
Kontaktinfo finner du øvers og neders på sida.
Frå produsent er Mosterkalk pakket i lufttette tønner, i nokon tilfeller spann. I uåpnede og forsvarlig lagrede tønner (tørt og frostfritt) har stykkalken ein lagringstid på fleire år. Det anbefales å benytte kalken så raskt som mulig etter at ei tønne er åpna.
Produktbeskrivelse
Mosterkalk er ein svakt hydraulisk kalk som er tradisjonelt brent med ved til stykkalk (brentkalk, CaO). Kalken produseres i små mengder i Mosterhamn, Bømlo. Produktet selges ikkje fritt på det åpne markedet, men benyttes etter nærmere avtaler til restaureringsformål.
Råstoffet som benyttes er lett uren, mest gråhvit kalkspatmarmor fra Mosterhamn, Bømlo. Innholdet av kalkspat i marmoren er normalt 90-95%, noe som normalt gir høy andel CaO og mindre enn 5%aktive hydrauliske komponenter. Stykkalken er egnet til lesking og blanding på arbeidsplassen og brukes til restaurering av eldre stein- og murbygninger og -konstruksjoner. Fargen på lesket Mosterkalk er hvit med en beige teint.
Teknisk beskrivelse står i teknisk rapport som følger produktet ved kjøp. Dokumentasjonen som medfølger produktdatabladet, tilfredsstiller krav til produkter som ikkje er CE-merket, jfr. «Forskrift om dokumentasjon av byggevarer» (https://dibk.no/regelverk/dok/iii/innledning/) .Det medfølger sikkerhetsdatablad til produktdatabladet.
Fotogalleri
Prosjekter som nyttar Mosterkalk
Mosterkalk er til no brukt/testet ut på mange verneverdige bygningar på Vestlandet. Desse er:
- Moster gamle kirke (hele kirken: småreparasjoner, hvitting)
- Hesby kirke (hele kirken, full istandsetting: spekking, påkast, pussing, slemming, hvitting)
- Talgje Kirke fullrestaurering med Mosterkalk starter på Talgje i 2024
- Sørbø kirke (øst-, sør og dels nordsiden av kirken, full istandsetting: spekking, påkast, pussing, slemming, hvitting)
- Einstadbøvollen (full istandsetting: spekking, påkast, pussing, slemming, hvitting). Sesongen 2024.
- Hedrum Kirke (Brukes til spekking). Sesong 2024.
- Murerfirma i Bergen til div prosjekter.
Testfelter (i tillegg til Hesby og Sørbø kirker):
- Talgje kirke
- Kvamsøy kirke
- Hedrum kirke
- Nøtterøy kirke
- Bergen domkirke
- Sakshaug kirke (kun svært små felter)
- Stavanger domkirke (kun svært små felter)
Det geologiske råstoffet marmor.
Marmorforekomsten på Moster.
Marmoren som brennes er av lokal opprinnelse i Mosterhamn. Her er det er det betydelige marmorforekomster som har vært benyttet til bygningsstein og kalkbrenning frå middelalderen til
1960-tallet. Kalkbrenningen hadde ein oppsving frå 1800-tallet og utover 1900-tallet. Det vart også
produsert nedknust og malt (ubrent) marmor til industrien og jordbruket. De aller fleste deler av
marmorforekomstene, som vist på kartet under, har vært utnyttet. Det finnes gamle brudd nær overalt.
To gamle kalkovner (sjaktovner fra 1800-tallet) er lokalisert i Mosterhamn.
Marmorforekomstene er ein del av den geologiske marmorprovinsen Sunnhordland/Hardanger, som
også omfatter forekomster sør (Hop, Austevoll) og nord (Trengereid) for Bergen. Forekomstene har
sin opprinnelse i sedimentære avsetninger (kalkstein) frå ordovicium (for ca. 450 millioner år siden)
og vart omdannet til marmor ved den kaledonske fjellkjededannelsen (430-400 millioner år siden)
Geologisk kart over Mosterhamn med de viktigste bergartene, lokalisering av kalkovnen og nåværende
marmoruttak til kalkbrenning markert. Kart bearbeidet fra https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/.
Marmoren i Mosterhamnområdet har varierende kalkinnhold og regnes generelt som for uren til å
kunne brukes til kalkbrenning for industriformål i dag, da industrien nå normalt etterspør svært rene
forekomster (med f.eks. 98% kalkmineraler, typisk kalkspat). Slik var det ikke i eldre tider, da man
normalt benyttet dels ganske urene marmorer til kalkbrenning, noe den store brennetradisjonen i
hele Sunnhordland-provinsen vitner om. Den begrensede mengden marmor til dagens kalkbrenning tas ut i et gammelt
brudd rett øst for Marmor forekomsten på moster. Marmor forekomsten på moster, kalkovn og marmoruttak er merket
av på karte. sjå kart under. Kart bearbeidet fra https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/.
Her finnes det bl.a. store blokker langs gamle bruddkanter tilgjengelig for
opphogging med hydraulisk hammer og her forekommer den vanligste marmoren i
Mosterhamnsområdet. Det er denne som for tiden brukes til kalkbrenningen og den er gitt navnet
Mostermarmor Austra (etter stedet, Austra Mosterhamn).
Tolkning av marmorens petrografi og struktur er utført ved hjelp av omfattende visuelle observasjoner på stedet og av
opphogde stykker. Det er også utført tynnslipanalyse med polarisasjonsmikroskop av representative prøver. NGUs
generelle kjemiske analyser av marmor
fra Sunnhordland/Mosterhamn viser at en har å gjøre med kalkspatmarmor med lavt Mg-innhold.
Marmoren er altså ikke dolomittisk. Det dreier seg generelt om en middelskornet, tett (lite porøs)
marmor med finkornede partier. Den sukrer (pulveriserer) lite ved forvitring og brenning – en stor
fordel da kalkstykkene således holder formen under brenning. Marmoren varierer i struktur fra
båndet og foliert til sjeldnere relativt homogen. Fargen varierer fra nær hvit til grålig og gråblålig og
enkelte varianter er lett rosa. Lyse, gråhvite, dels med et svakt brunrosa skjær er de vanligste
variantene. Mørkere farger i kalken skyldes bl.a. en liten andel grafitt som forsvinner under brenning.
Slik kalk blir generelt hvit. Svake rosa til brune farger kan skyldes et lite Fe- og Mn-innhold bundet i
kalkspat og kan bidra til svakt beige brent kalk.
Uavhengig av farge har marmoren mange temmelig rene partier med høyt kalkspatinnhold (anslått til
>95% fra tynnslipanalyse), men slike partier er generelt stykket opp av mørkt grålige til grønnlige,
tynne årer og slirer som består av hovedsakelig glimmer, kvarts og noe kloritt, blandet med litt kalkspat.
Deler av forekomsten har såpass mye av dette at en kan snakke om glimmerskiferpartier.
Til synelatende rene partier kan også inneholde svært tynne slirer av tilsvarende sammensetning, samt
slirer og aggregater med kun kvarts; sistnevnte er vanskelig å skille med det blotte øye. Slike partier
ses lettere når marmoren er brent. Sulfider er ikke observert, dvs. at marmoren har et
meget lavt innhold av svovel som kunne ha gitt sulfatsalter.
Meir info rundt alt dette finner du også i den tekniske rapporten som følger produktet.
Småskala kalbrenning, vedfyrte kalkovner i Europa
Slik bygger vi småskala kalkovner – etter den vanligste formen for tradisjonelle, vedfyrte kalkovner i Europa: En steinbygd, sylindrisk ovn med buet fyråpning, delvis gravd inn i en bakke for å holde godt på varmen og for å lette tilgangen til ovnstoppen. Ovnstypen er beregnet på periodisk brenning, dvs. nedkjøling og uttak av brent kalk før ny fylling og brenning. Her fra Hinterbrühl i Østerrike. Maleri av Ferdinand Georg Waldmüller 1845. Kilde: Wikimedia Commons (public domain).
